Las Canyon

Med sviger-Jørgensen på besøk tok vi en oval weekendutflukt til nabostatene Nevada og Arizona. Etter at vi hadde plukket opp en aldri så liten leiebil var første stopp Las Vegas.

Hvis man bare kunne velge én by og ett døgn å være turist i, så burde man kanskje velge Las Vegas. Her finner man små utgaver av blandt annet New York og Paris, med Frihetsgudinnen og Eiffeltårnet, og verdens største utgaver av hoteller og spillecasinoer. 

Akkurat som man i norske sørlandsbyer gjerne maler husene sine hvite, har man åpenbart blitt enige om at fargen gull kler ørkenbyer av denne typen best. Gjerne ispedd en anelse glitter. 

Etter en energirik middag:

slo vi oss riktig løs på casino, og satset til sammen $40. Vi satt igjen med $80 da vi ga oss, og dette sølte vi raskt bort i flerfoldige etasjer i M&Ms butikken. 

Vi var enige om at ett døgn i Las Vegas holder, og kjørte ut i ødemarken. 

Vi sneiet innom route 66, og kom til slutt fram til Grand Canyon. At denne canyonen er grand skal det ikke være noen som helst slags form for tvil om. Alt det grandiose fikk ikke plass i vår kameralinse, men vi fikk i hvert fall tatt bilde av:

en håret edderkopp

et ekorn uten høydeskrekk

og en cowboy i solnedgang

Høydeskrekk er for øvrig et nøkkelord i Grand Canyon. Selv vi som vanligvis ikke har høydeskrekk valgte å holde oss fast i busker og kratt i stedet for i kameraet da vi var ute på tur langs kanten av canyonen. Når man vet at det er 1000 meter rett ned 2 skritt til siden, og man akkurat har lært at selve prinsippet for canyonen er at sidene raser ned fra tid til annen, er det ikke fritt for at man kan tenke litt fatalistisk innimellom. Vår erfaring så langt er at man velger å advare mot det aller meste her i USA, men akkurat disse skrentene i Arizona var fullt tilgjengelige, uten gjerder eller advarsler eller noen form for alarm. Men storslått var det, på alle måter. På helt motsatt ende av skalaen av det Las Vegas befinner seg.