tirsdag 11. september 2012

Hard work ahead















Etter et par måneder med sterk feriementalitet ganske mye farting merker vi nå at hverdagen er i ferd med å innhente oss. I hvert fall noe som ligner på hverdag. Skolen har for eksempel startet. Othilie har begynt i første klasse på Las Lomitas,  en skole som skryter av å være en av Californias beste, og som samlet inn 2.5 millioner dollar på fundraising i fjor.


Disse millionene skal vi nå forsøke å nyte godt av. For eksempel skal vi ta slike staselige skolebusser. 


Og apropos skryte: Dette kan de virkelig her i USA. Særlig av barna sine. For eksempel ser vi ofte biler med klistermerker som opplyser om slike ting som: ”My child was student of the month at … school”, eller ”My child is a star student at … school”. Vi venter spent på at våre håpefulle skal komme hjem med slike klistermerker. Othilie har faktisk allerede fått med seg en lapp hjem der det står "I was outstanding today" uten at hun helt skjønte hvorfor. På Ekholt skole har de nok ikke slike kåringer, men man kan jo se for seg et klistermerke med teksten ”Barnet mitt var ordenselev ved Ekholt skole i uke 14”. Det burde være innenfor rekkevidde. 


Og apropos ordenselev: Herman går i 5.klasse på La Entrada, som er rett over gata for der vi bor, og han har allerede informert læreren sin, Mr. Sasagawa, om at han mer enn gjerne  stiller som ordenselev, eller ”student helper”, som det heter her. Denne elevens viktigste oppgave er å ta telefonen, faktisk, hvis den skulle ringe i løpet av timen. Og det gjør den, for eksempel når foreldre har glemt å sende et eller annet med barnet sitt. Hermans favorittfag er Science. Temaet i science denne uka var ”Exploding soda”, og man kan jo forstå at det fenger. Akkurat hva som var hovedbudskapet med forsøkene som ble utført har det ikke helt lyktes oss å få klarhet i, og Segtnan senior er foreløpig skeptisk til den vitenskapelige gehalten. Men det kan jo også være at Segtnan junior, på tross av stor iver i å kommunisere på engelsk, har gått glipp av en og annen fagdetalj. Og apropos kommunikasjon: Amerikanere kommuniserer med svært utstrakt bruk av forkortelser. Og det deles ikke ut ordbok til foreldrene. Nå er det for eksempel mye PTA, PIN, PE og ELD på skolen, og vi forsøker å henge med. 




Vi kommer plutselig tilbake med flere hverdagsinntrykk.